Om Govinda fondet

Fondet startet i september 2005 og har til nå samlet inn i privat regi, som et "hobbyprosjekt". Vi er noen få givere som gir et månedlig bidrag og i tillegg mottar sporadiske donasjoner. Fondet har en gjennomsnittlig inntekt på rundt 2000,- per måned. Med dette gir vi støtte til omtrent 40 barn på tre forskjellige steder i Nepal. Vi ser at et lite månedlig beløp for oss, utgjør mye i Nepal, spesielt når vi kan bidra direkte uten mellomledd. Ved å støtte en elev bidrar vi til forandring for en lengre rekke personer. Målet er at hver krone kommer til barnas gode, hvilket vi med stolthet kan si og ha klart til dags dato. Så skal det sies at fondet ikke er så stort, og det er lite administrasjon.

På hvert sted har vi en kontaktperson med ansvar for regnskap. I Shankhuwasabha bidrar vi gjennom kvinnegruppen i landsbyen. De gjør svært mye bra samfunnsarbeide der. Alle er svært lojale til formålet. De vet veldig godt hvor det trengs midler og hvem som har behovet. Vi kan være trygge på at midlene ikke bare kommer mottageren til gode, men også at de brukes på en måte som gjør effektiv nytte av ressursene.

Vi satser på barn som ikke har mulighet til utdanning på grunn av fattigdom, men som ønsker å gå på skole. Det er et mål å kunne garantere for eleven, og følge opp over lengre tid.
I utgangspunktet sponser vi skolepenger, materiell og direkte skolerelatert. Fra skolene får vi halvårsrapporter og opplysninger om elevens fremgang. Videre håper vi å få til at bidragsytere kan bli mer direkte knyttet opp til elevene, og få i gang brevutveksling mellom enkeltpersoner og skoler.

Vår styrke er at vi har folk som vet hvor skoen trykker, som har opplevd hva det vil si å være uten mulighet til skolegang. Indra og Ritesh var heldige og fikk støtte av et fond. Når man ser hvor langt de er kommet, forstår en at dette er noe som nytter. Når vi har folk med en slik erfaring, kan en også være sikker som giver, på at midlene disponeres med fornuft og ydmykhet.

Ved å bidra til utdanning gir vi et lite bidrag, men stort nok til at det forandrer hverdagen for enkeltpersoner og for familier. Min inspirasjon til å spørre familie, venner og andre om å støtte dette, er hovedsakelig at jeg har sett hvor lite som skal til, av penger, for å gjøre en forandring i Nepal. Og hvor mange unger som gjerne VIL gå på skolen om de har muligheten.
Vi tar det kanskje for gitt å kunne lese og skrive. Her kan vi hjelpe ei jente eller en gutt på skolen, for en femtilapp i måneden.

Thomas Stormoen